et stjerneskudd er fortsatt et skudd selv om man ikke kan se det

Jeg og Maria kledde på oss, tok med kakao, rosiner og mandariner liggeunderlag og pose.

Kvart på elleve lå vi nede på et bord på en liten strand og var klare for å beskue et

sjeldent meteorregn i ekte Roed Ødegaard stil.

... det var overskyet.

Men vi så litt da. Selv om vi ikke helt fant ut om det var skyene

eller stjernene som beveget seg.

Til slutt bestemte vi oss bare for at det var stjernene.